I årene 1997-2000, før området skulle bygges ut til boliger ble det gjennomført store arkeologiske undersøkelser på Gausel. I tillegg til å finne igjen mange av de tapte gravene i området, var hovedhensikten med undersøkelsene å dokumentere sporene etter den forhistoriske gårdsbosettingen her.

Gausel ligger på en morenerygg av løsmasser som ble avsatt i løpet av den siste istid. Fjellknausen Husaberget markerer det høyeste punktet på Gausel, 89 meter over havet. Fra toppen av høydedraget er det vid utsikt i alle retninger.

Funn av steinredskaper av flint og andre bergarter vitner om at mennesker har bodd i området siden steinalder. Jordsmonnet er svært godt for jordbruk, og vegetasjonshistoriske undersøkelser viser at jorden har vært dyrket her siden bronsealder (1800-500 f.Kr.). Disse undersøkelsene viser også at man hovedsakelig har dyrket byggkorn på Gausel i jernalderen, men også hvete, havre og lin, og at beiting og husdyrhold har også vært viktig.

Kartet viser beliggenheten til de forhistoriske bygningene på Gausel
i forhold til dagens situasjon.

De arkeologiske undersøkelsene viste at det også har vært gårdsbosetning på Gausel helt tilbake til yngre bronsealder (ca 3000 år siden). Spor etter til sammen 21 forhistoriske bygninger ble påvist. Frem til det store Stokkevatnet på Forus ble tappet ut på 1950 tallet, lå gårdene på Gausel svært strategisk til for å dominere ferdselen til og fra Stavangerhalvøyen.

I løpet av de 15 århundrer som utgjør jernalderen ble gårdsbebyggelsen gradvis flyttet oppover mot toppen av Gauselhøydedraget. Selve gården bestod av to til tre bygninger. Det var vanlig at den ene halvdelen av huset var for gårdens folk og den andre halvdelen var fjøs for vinterforing av storfeet. Sauene gikk ute hele året. Husene var fem meter brede langhus på mellom 13 og 20 meters lengde.

Omkring 300 e.Kr. var gården på Gausel blitt en storgård med to 40 meter store langhus og en egen fjøsbygning. Folkevandringtidsgården på Gausel var nå vesentlig større enn det som var vanlig på den tiden. De to store parallelle hovedbygningene må også ha vært imponerende med sin beliggenhet mot toppen av høydedraget. På storgården har høvdingen og hans familie regjert i flere hundre år. I midten av den ene bygningen var hallen hvor høvdingen tok i mot gjester og utøvde sin makt.

Gården på Gausel beholdt sin posisjon som storgård også i vikingtiden (800-1030 e.Kr.), noe de mange rike vikingtidsgravene her tydelig vitner om. På denne tiden lå storgården trolig i området der den senere historiske gården lå frem til vår tid, i området like øst og nord for Husaberget.

Typisk jernalderhus delt i en boligdel og en fjøsdel

Gården på Gausel vært en av de helt sentrale gårdene i dette området gjennom store deler av jernalder, ikke minst i vikingtid. En gård hvor en av datidens ledende ætter holdt til, en ætt med vide kontakter og som var delaktig i organisering av vikingferder til Irland og kanskje også etableringen av det norske riket i Dublin. En ætt som hadde økonomi og status nok til å hauglegge sine døde med sin hest, båt og ellers alt det utstyr som var påkrevd etter deres stand og stilling i levende live.