Frem til 1860 lå det tre større gravhauger på omkring 13-15 meter i diameter her på høyderyggen nord for Husaberget. Gravhaugene ble fjernet av gårdbrukerne i 1860, og det ble da kun funnet en jernøks og et hestekranium. Ved de arkeologiske undersøkelsene i 1997-2000 ble restene av haugene gjenfunnet og undersøkt. I den midterste av disse tre haugene viste det seg at nesten hele graven fortsatt var bevart, selv om haugen over var fjernet.

I haugen var en mann gravlagt i en 10 meter lang båt på midten av 800-tallet e.Kr. Iført sin fineste stas var den døde lagt i et firkantet gravkammer i midten av båten. Av den døde var det ingen spor igjen, bortsett fra at deler av klærne var rustet fast til mange av gjenstandene i graven. Treverket i båten hadde råtnet opp og båten sunket sammen etter elleve århundrer i jorden, men båtens størrelse og form kunne tydelig avgjøres ut fra rekkene med klinknagler. Med seg i graven hadde den døde full våpenutrustning som markerte hans krigerstatus og rang. På hans høyre side lå hans tveeggete sverd og hans skjold, på hans venstre side lå et litt kortere enegget sverd sammen med et pilekogger med 12 piler.

Sammen med pilene må vi tro at buen også har ligget, men en bue av tre har nok raskt gått i oppløsning, og ingen rester etter bue ble funnet. Ved den dødes venstre fot lå grovredskaper i form av en øks, hammer, en stor smedtang, en sigd samt en blåsebelg. I en bylt eller et skrin ved hans venstre skulder lå verktøy til finere arbeid - en liten knipetang, smeltedigler med stativ, en meisel, fil, syl, en krumkniv og en liten kniv, et skjebor, en platesaks m.m. Verktøyet tilsier at mannen i graven både har drevet med smiing og trearbeid, samt smelting av bronse og eventuelt også edelmetaller som sølv og gull for støping og finsmedarbeid. Han hadde også fått med seg en hest i døden, i form av selve hestehodet og to sett seletøy, - et enkelt av jern og et stas-seletøy med bronseringer og lærremmene dekorert med tinn- og sølvknapper.

Det var ytterligere tre skjold i graven, noe som er svært sjelden og vanligvis indikerer svært høy status. Det må være rimelig å anta at den døde har vært høvding på Gausel og i nær slekt med ”Gauseldronningen”. I nabohaugen mot vest var det en tilsvarende båtgrav fra samme tid, hvor en annen mann var begravd med tilsvarende våpensett med to sverd, øks, to skjold og mye ustyr og trolig også hest. Men denne graven var så ødelagt at det var vanskelig å få noe fullstendig bilde av den. Enda en grav lå i haugen like øst for de to andre, men denne graven var totalt ødelagt av fjerningen i 1860 og en nyere tids vannledning som var gravd tvers gjennom gravresten.

Det ble i tillegg funnet enda en båtgrav fra vikingtid som inneholdt restene av en mindre båt på 6-7 meters lengde, samt fragmenter av to skjoldbuler som indikerer at det har vært en mannsgrav. Det ble også påvist tre andre eldre graver ved de arkeologiske undersøkelsene. Den ene var en kvinnegrav som i vikingtid var gravlagt i det som var restene av veggmuren etter et eldre hus fra folkevandringstid (350-600 e.Kr.). Det ble også funnet to svært ødelagte graver fra første del av jernalder. Alle de utgravde gravene på Gausel var antatt som fjernet og tapt før arkeologene begynte å grave her.

Omkring år 1900 var det kjent 22 gravhauger på Gausel, de fleste av disse var senere fjernet og ansett som tapt når de arkeologiske utgravingene begynte i 1997. Arkeologene viste at det likevel var mulig å finne igjen mange av gravene, og i tillegg oppdaget man at det var et stort røysfelt med nærmere 100 røyser i den fredete Gauselskogen. Mange av røysene er sannsynligvis gravrøyser, mens en del nok kun er rydningsrøyser. Trolig er røysfeltet fra den eldste del av jernalder, en periode med langt mer beskjeden gravskikk enn den vi finner i de gravene fra vikingtid.