Her, på toppen av Karmøy, midt mellom storhavet og Karmsundet, ble det i bronsealder anlagt ei rad av mektige gravhauger.Seinere kom det til mange mindre hauger. I dag er bare noen av de største haugene bevart. Rundt Karsundet oppsto tidlig i bronsealderen et høvdingdømme med nære kontakter til tilsvarende maktsentre lenger sør. Samfunnet her inngikk i et europeisk system av handelskontakter som strekte seg fra Middelhavet til Karmsundet, fra Irland til Russland. De store haugene ble i sin tid reist som de siste hvilestedene til disse mektige høvdinger. Kulturminneløypa fra Avaldsnes til Visnes går bl.a. forbi de store haugene her på Reheia.

Fyrstegrav fra eldre bronsealder (ca. 1300-1100 f.Kr.)
Denne store haugen ble utgravd av fire studenter i 1831. Inne i haugen fant de ei mindre røys. Røysa dekket et gravkammer og inne i kammeret fant de skjelettet til en mann, fortsatt inntyllet i never og rester av klærne. I tillegg fant de flere bronsegjenstander: sverd, dolk, spydspiss og to knapper. Dolken er i dag ikke bevart. Spydspissen finnes på Historisk Museum i Bergen, mens de øvrige gjenstandene er i Oldsaksamlingen i Oslo.

Guttormshaugen
Rundt år 953 stod det et slag på Blodheia mellom Håkon den gode og sønnene til Eirik Blodøks. I dette slaget falt bl.a. prins Guttorm Eiriksson. Lokal tradisjon har knyttet gravene på Reheia til dette slaget, men funn fra Guttormshaugen viser at den ble bygd i bronsealder. Rundt 1823 ble det gravd i haugen, og det ble funnet et gravkammer. Kammeret var 2 meter langt og 80 cm bredt. Inne i kammeret ble det funnet et ødelagt sverd av bronse, en armring av gull og små stykker bladgull. Gjenstandene ble sendt til Bergen Museum i 1826. I dag er bare ringen og litt bladgull bevart. Armringen, som daterer grava til siste del av eldre bronsealder (ca 1100 f.Kr.), er av 22 karat gull og veier 22 gram. Den har en diameter på 6,5 cm.