Haugesund har vært et senter for uttak av kleberstein i vikingtid / middelalder, og der er kjent flere brudd i kommunen. Her på Årabrot kan man se tydelige tegn til at hele kokekar er brutt ut av berget.

Kleber er et materiale som egner seg godt til kokekar. Den tåler svært sterk varme uten å sprekke, og holder også godt på varmen. I tillegg er steinen er myk og lett å forme, noe som gjør den velegnet som dekorasjonsstein, f.eks. til vindusposter, hjørnesteiner og annet. i middelalderens kirker. Kleberstein ble også brukt til å lage spinnehjul, vevlodd, garntyngder, fiskesøkker, støpeformer og smeltedigler.

Steinhuggerne har hatt gode kunnskaper om hvilke deler av berget som egnet seg best. Trolig har en av de viktigste redskapene vært pigghakker av jern. Det vanligste var at en hogde ut kleberkara med bunnen ut fra bergveggen. Karemner som fortsatt står igjen i berget har trolig blitt forlatt, fordi det under arbeidet har dukket opp årer eller annet som gjorde at steinhuggeren ikke har sett mon i å fortsette. Hvor karemnene ble uthulet er noeuvisst, men det er ikke utenkelig at dette arbeidet ble gjort på bruddstedet. På Årabrot erdet funnet nesten helt ferdigproduserte gjenstander i avfallsdyngene.

Selv om det er påvist mange kleberbrudd i Norge er det relativt få sett i lys av alle de gjenstandene og bygninsteinene i kleber vi kjenner til fra vikingtid og middelalder. Kleberstein må derfor ha hatt høy verdi. I Haugesundsdistriktet, hvor man kjenner til særlig mange kleberbrudd, må mange mennesker ha nytt godt av denne industrien.

Brytning av kleber avtok på 1300-tallet for deretter å opphøre. Tegl som bygningsstein ble mer og mer vanlig. Kunnskapen om hvor kleber fantes, og hvordan den skulle brytes ut av berget gikk tapt.

Se skiltet (stor pdf-fil)