Her i Grønavikjo er det registrert minst 14 mindre hustufter. Kartet viser hvor noen av disse er plassert. Tuftene kalles "Fjæremannstufter", og utgjør en særegen type kulturminner som det etterhvert er funnet en del av i Nord-Rogaland og nordover langs Vestlandskysten. Tuftene er rester etter forhistoriske fiskevær som i perioder av året ble benyttet av bønder fra indre fjordstrøk.
De fleste fjæremannstuftene ligger som i Grønavikjo, samlet i lune våger nær gode fiskeplasser.

Kleberkarskår funnet i en av tuftene tyder på at fiskeværet i Grønavikjo var i bruk i yngre jernalder - i tida mellom 600 - 1050 e.Kr.

Tuftene vitner ellers om et relativt stort og organisert sesongfiske langs kysten i
forhistorisk tid. Anleggene kan ha vært eid av stormenn eller høvdinger som har hatt et apparat som tok seg av videre fordeling og handel av fiskeressurser.