Gravhaug fra jernalder og riksmonument fra 1872

Krosshaug Steinkorset på Krosshaug er reist i tidlig kristen tid. Slike tidlige steinkors markerte at landet var kristnet, og ble satt opp både for å "kristne" hedenske graver, for å markere kristne samlingsplasser før kirkene ble bygd, og kanskje også som minnesteiner.

Korset markerer nok at stedet har vært viktig også i før-kristen tid, f.eks. som tingsted. I tidlig tid var området rundt en del av storgarden Haugar, men seinere ble Gard utskilt som egen enhet.Dette korset står direkte på fjellknausen, uten noen gravhaug under. Biskop Fridtjov Birkelid, som studerte de norske steinkorsene inngående, antyder at det kan ha blitt reist som et minnesmerke over kong Harald Hårfagres eldste sønn, kong Eirik Blodøks, som døde i England i år 945. Korset er nærmere 3 meter høyt. Det brakk i to vinteren 1846-47, og ble gjenreist i 1869 med de to delene satt sammen med jernringer.
Rogaland og Sunnhordland er det området utenfor Storbritannia der det finnes flest steinkors fra tidlig kristen tid.
Se skilt 1 (pdf-fil)

Kirketufta
Like ved Haraldshaugen lå Gard kirke. Gard var kongsgård og den største gården i gamle Skåre herred. Kirka var trolig opprinnelig privatkirke for gården.
Kirka er trolig den som Snorre beskriver på sin Norgesreise i 1218, og kirka nevnes siste gang i 1316. Muligens forfalt den etter Svartedauen (år 1349).
Grunnmuren var synlig langt inn i forrige århundre. Yttermålene var ca 15 x 6 meter.
Det er funnet en mengde klebersteiner i kirketufta, også tilhogde og dekorerte søylehoder.
Rundt kirka lå det en kirkegård, fortsatt godt synlig på 1700-tallet. Det er ingen synlige rester av kirkegården i dag, men bl.a. under arbeidet med å reise Riksmonumentet ble det funnet flere graver i og rundt kirketufta. Skjelettrestene ble seinere lagt ned på Skåre gamle kirkegård.
Se skilt 2 (pdf-fil)

Harald Hårfagre
Sagaen knytter Harald Hårfagre til en høvdingætt i Vestfold, mens flere av vår tids forskere hevder at han var en vestlandskonge med bakgrunn fra Sogn, Sunnhordland eller Karmøy.
Harald ville legge hele Norge under seg. Bakgrunnen var trolig ønsket om å trygge kystleia, som var den viktigste handelsveien i vikingtiden (ca. 800 - 1050 e.Kr).
Han allierte seg med Ladejarlene i Trøndelag og gikk til kamp mot småkongene på Vestlandet. Harald vant det avgjørende slaget i Hafrsfjord i Rogaland på slutten av 800-tallet. Det var trolig bare Vest-Norge Harald fikk kontroll over etter Hafrsfjord-slaget.
Sagaen nevner også flere kongsgårder her, blant andre Avaldsnes på Karmøy og Fitjar i Sunnhordland.
Kongen "opprettholdt" kontrollen over "riket" ved å reise rundt sammen med krigerne sine. Kong Harald døde ca. år 930. Han startet den politiske og territorielle rikssamlingen, som først ble fullført på 1200-tallet.
Se skilt 3 (pdf-fil)

Snorres identifikasjon av kong Haralds grav
I Harald Hårfagres saga forteller Snorre Sturlasson at: "Kong Harald døde sottedøden på Rogaland og er hauglagt på Haugar ved Karmsund. Ved Haugesundet står det en kirke, og like ved kirkegården i nordvest er kong Harald Hårfagres haug, men vestenfor kirken ligger gravsteinen til kong Harald, den som lå over graven inne i haugen". Da Snorre besøkte området i 1220, ble han vist en gravhaug med et gravkammer der Harald Hårfagre etter tradisjonen skulle være gravlagt. På 1800-tallet var historikerne enige om at denne gravhaugen lå på Gard. Forskerne har senere tvilt på at det var kong Haralds grav Snorre så i 1220.
Se skilt 4 (pdf)

Riksmonumentet fra 1872
I 1872 ble det reist en 17 m høy granittobelisk ved ruinene av steinkirken på Gard til minne om slaget i Hafrsfjord 1000 år tidligere. Obelisken symboliserer riksenheten og omkranses av 29 fylkessteiner, en fra hvert av de gammelnorske fylkene, som Harald Hårfagre samlet til ett rike. En gravhelle som kanskje er den samme som Snorre beskriver, ligger mellom obelisken og fylkessteinene i nord. Reisingen av monumentet må ses i lys av nasjonalromantikkens gjennombrudd i slutten av 1830-årene. Landets eldre historie ble da brukt til å bygge opp den nasjonale selvfølelsen. Idéen om et minnesmerke på "Haraldshaugen" ble lansert av haugesunderen Ludolf Eide i 1863, og vant tilslutning over hele landet. Alle byene, mange kommuner og en rekke private bidro med midler til reisingen av monumentet. Riksmonumentet ble avduket den 18. juli 1872 av arveprins Oscar, den senere kong Oscar II. Henrik Ibsen hadde skrevet et dikt spesielt for anledningen. Representanter fra kongehus, Storting, regjering og fylkene var tilstede på "Tusenårsfesten", som gikk av stabelen med stor festivitas. Dagen var fridag over hele landet og det var rundt 40.000 tilreisende.
Se skilt 5 (pdf)
Se skilt 6 (pdf, stor fil)