Gravhaug fra merovingertid (ca. 750 -800 e.Kr.)

Grønhaug er en stor gravhaug som er 30 m i diameter og 4 m høy. Den ble undersøkt av Haakon Shetelig fra Historisk museum i Bergen i 1902. Graven er trolig fra samme tid som skipsgraven i Storhaug på Gunnarshaug, som ligger ved Karmsundet bare et par kilometer lenger nordøst. Den er datert til 700-tallet etter Kristus. Plyndret båtgrav Haugen var bygd av myrjord og torv over en kjerne av stor rullestein. l steinkjernen fantes en brei kløft foret med sand, og i denne var det plassert en båt. Graven var plyndret i eldre tid. Gravrøverne hadde gravd en sjakt inn til båten og gravkammeret fra nordvest. Bare rester etter det rike gravgodset var derfor bevart.

Gravgodset
Det ble funnet tøystykker, samlinger av fjær og dun, stykker av trekar og trefat, skår av et glassbeger samt stykker av voks. Inne i båten lå rester av et menneske-skjelett. Opprinnelig har trolig Grønhaugbåten inneholdt kostbart utstyr.

Båten
Båten var ca. 15 m lang, 3 m brei og hadde åtte par årer. Den var i dårlig forfatning, og bare deler av kledningen i eik, samt kjøl og spanter av furu var bevart. Det ble ikke funnet spor etter mast eller mastefester, noe som tyder på at båten var et roskip. Båtrestene er oppbevart på Historisk museum i Bergen.

Plan og profil av Grønhauggraven

Grunnriss og snitt av skipet

Skipsbegravelser
Begravelser i båter ble vanlig i yngre jernalder (ca. 550 - 1050 e.Kr.). Shetelig tolket båtgravene som uttrykk for en ide om at menneskene etter døden reiste over havet til dødsriket. Andre forskere ser på båten som en del av gravutstyret på lik linje med annet gravgods.
Mange båtgraver er rikt utstyrt. Et karakteristisk trekk ved flere av dem er at de inneholder dyner som den døde er lagt til hvile på. Dessuten er det funnet stykker av vokslys, noe som tyder på innflytelse fra kristen gravskikk 250 år før kristendommen ble innført av Olav den hellige.

Høvdingsete på Avaldsnes i merovingertid?
Skipsgravene på Karmøy er trolig minner etter personer som har hatt en høy posisjon i samfunnet. Slike gravminner regner en med krevde et sterkt utbygd smårike med et maktsentrum der gravene lå. I nærheten av skipsgravene ligger Avaldsnes, som ble en av Harald Hårfagres kongsgårder etter slaget i Hafrsfjord i 872. Tidligere ble Grønhaug- og Storhauggravene knyttet til denne begivenheten, fordi gravskikken ligner den en kjenner fra de rike vikingtidsgravene i Vestfold (Oseberg og Gokstad). Men fordi gravene er 100 år eldre enn Hafrsfjordslaget, må det ha vært et høvdingsete på Avaldsnes alt i slutten av merovingertiden.