
Eldre jernalder (500 f.Kr. 550 e.Kr.)
To bautasteiner
På Stavasletta står to små bautasteiner som er 0,75 -
1,25 m høye og 0,5 - 0,6 m breie. Bautasteinene kalles "Skjoldmøyane".
l 1965 ble det registrert i alt fem bautasteiner her, men to var falt ned
og en tredje lå i et steingjerde.
Gravfelt på
Stavasletta
På Stavasletta lå det tidligere et gravfelt som nå er
dyrket vekk. l følge Neumann som besøkte stedet i 1838, var
det i alt fire runde gravhauger og tre trekanta steinlegninger her. De to
bautasteinene som står her nå, markerte to av hjørnene
i den sørligste av de tre steinlegningene (se kart). Det er ikke
kjent funn fra gravfeltet.
Gravskikken
Steinlegningene inneholder som regel bare en grav. Gravgodset er enkelt
og består oftest av et kar med brente bein. Begravelsesmåten
var vanlig i eldre jernalder (500 f.Kr. - 550 e.Kr.). Det må ha kostet
mye arbeid å reise stein og anlegge trekantete graver. Av den grunn
er det trolig en mann eller kvinne med høy posisjon i samfunnet som
er begravd på denne måten.

Graver i trekantete steinlegninger med reiste steiner i hjørnene,
er tolket som uttrykk for den nære forbindelsen mellom fruktbarhet
og død. Trekanten symboliserer det kvinnelige kjønn, mens
den reiste steinen er en fallos som representerer avlekraft.
Bautasteiner
Bautasteinene på Stavasletta er rester etter et gravminne, men slike
steiner kan også stå enkeltvis eller flere samlet, uten tilknytning
til graver og gravplasser. En regner med at de som oftest er reist til minne
om en avdød person. Noen har runeinnskrifter som forteller hvem de
er reist til minne om.