Gravhauger fra eldre bronsealder, ca 1800 - 1000 f.Kr.
Rundt århundreskiftet lå det tre store gravhauger fra eldre bronsealder her på Rægjehøyden. I dag er det bare to igjen. Den nordligste haugen, som er 20 m i diameter og 3 m høy, ble restaurert i 1960. Den andre haugen ligger ca. 50 m lenger sør. Opprinnelig var den like stor som den restaurerte, men i dag er høyden redusert som følge av overpløying. Midt mellom dem lå en litt mindre haug som ble ødelagt av tyskerne under krigen.

Den restaurerte gravhaugen
Haugen inneholder to parallelle gravkammer orientert øst - vest. De kom for dagen i 1881 da grunneieren tok stein fra haugen. Han slo hull i det ene gravkammeret og fant Norges hittil rikeste kvinnegrav fra eldre bronsealder.

Gravkamrenes konstruksjon
Det ene kammeret, som innholdt en kvinnegrav, er 2,15 m langt, 60cm bredt og 1,13 m høyt. Langveggene er murt opp av flate heller, mens både gulv og tak består av hver sin store steinhelle. l hver endevegg finnes en stor helle. Østenden er utformet som en dørkarm med to loddrette heller på sidene og en tilhogd terskelstein mellom dem.
På den motsatte endeveggen er det hogd inn figurer (spiraler, sirkler og skålgroper) kjent fra helleristninger.
Det andre kammeret ble bygd samtidig og på samme måte som kvinnegraven. Innholdet bestod av en bronsepinsett, en kniv og en samling brente bein, som viser en brent mannsgrav fra slutten av bronsealderen. Graven er et eksempel på at storhaugene fra eldre bronsealder også ble benyttet til begravelser i yngre perioder. Begge gravkistene er restaurerte. De er åpne, slik at interesserte kan studere hvordan de er bygd.

Gravgodset
Kvinnegraven inneholdt en stor halskrage, en dolk, to armbånd, en platenål, en stor belteplate, alt av bronse.

Halskrage og dolk

Armringer og platenål

Belteplate (Tutulus)

Samfunnet i eldre bronsealder
Rægjehaugenes størrelse og det rike utstyret i kvinnegraven vitner om at det er folk fra den øverste samfunnsklasse som ble begravd her. Haugene er bygd innenfor perioden 3400 - 3000 år før nåtid, som var en storhetstid på Jæren. Da satt mektige høvdingslekter på de største gårdene. Den økonomiske makten var basert på gode jordbruksvilkår, gode havner og tilknytning til viktige handelsveier. Høvdingene som er gravlagt på Rægje hadde trolig kontroll over Sola og Sola-sanden, der det var en god havn i bronsealderen.