Gårdsanlegg og bygdeborg fra eldre jernalder

Gårdsanlegget
I området Høyland Fjellbygd er det funnet rester av 35 gårdsanlegg med bosetning fra folkevandringstiden (350 - 550 e.Kr.). Et av disse er gårdsanlegget ved Ragnhildsnuten, som ligger på toppen av en morenerygg på nutens østside. Gårdsanlegget er ikke arkeologisk undersøkt.

Husene
Her finnes tufter etter fem hus (Nr. 1, 3, 5, 6, 10), men bare fire var i bruk i folkevandringstiden. Den femte (nr. 6) er fra nyere tid, og har fundament for grue i ene enden samt grunnmur til skut i begge ender. Hustuftene fra eldre jernalder viser i dag igjen som lave voller av jord og stein. De er 1,5 - 3 m brede og 0,2 - 0,5 m høye. Det er langhus (18 - 25 m lange, 7 - 8,5 m brede), som har hatt ytre vegger av stein med trevegger innenfor. Husene har trolig hatt fjøs og boligdel under samme tak.

Gravene
Nær husene på gården er det registrert 5 gravhauger (nr. 2, 4, 7, 8, 9), alle runde hauger. De er bygd av jord og stein. Haugene er 5,5-13 m i diameter og 0,3-1,0 m høye. Fra flere hauger er det tatt stein, som trolig er brukt til bygging av nye steingarder. En regner med at gårdens folk ligger begravd i haugene.

Livberging
Folk som bodde ved Ragnhildsnuten i folkevandringstiden livnærte seg av husdyrhold og åkerbruk. Mesteparten av steingarden (utgarden) som har innhegnet innmarken, er nå borte. Da bare deler av utgarden er bevart, vet vi ikke hvor stort det dyrkede arealet var. Men et stort antall rydningsrøyser i et 45 mål stort område, viser at innmarken er blitt ryddet. Dessuten finnes det spor etter gamle åkrer. Åkrene lå i hellende terreng og i årenes løp seg jorden ned slik at det dannet seg en forhøyning i nederste delen av åkeren. Det kalles åkerrein og her ligger to åkerreiner, som er opp til 3 m høye (vist med gult på kartskissen)

Bygdeborgen
I eldre jernalder ble Ragnhildsnuten benytte som bygdeborg (nr. 11 på kartet). Det er en lav kolle som hever seg bratt opp fra nord, vest og sør. Den er bare tilgjengelig fra nordøst, fra området der gårdsanlegget ligger. Oppe på berget er det et slakere parti der det finnes rester etter en mur, som er godt bevart i 10 meters lengde. Muren har vært ca. 30-40 m lang. Oppå muren har det trolig vært palisader eller andre former for gjerde, som skulle holde inntrengere borte. Fra Ragnhildsnuten er det storslott utsikt mot Sandnes og Jæren i vest og Stavanger-halvøya i nord. Herfra kan en se Jåttånuten og Ullsberget i nord og Myklaberget i nordvest, der det også ligger bygdeborger.

Bygdeborger i Rogaland
I Rogaland er det registrert mer enn femti bygdeborger. De fleste ligger i Ytre Ryfylke, på Ryfylke-øyene, på Nord-Jæren og i Dalane. Bygdeborgene på Nord-Jæren samler seg om viktige innfartsårer til Sør-Rogaland nordfra (Hafrsfjord, Gannsfjorden, Høgsfjord), og har trolig vært forsvarsverker i urolige tider. De kan ha vært tilfluktsteder for store gårder eller hele grender. En annen tolkning er at krigere hadde tilhold på borgene, som kunne tjene som utkikksposter der en brant varder. Dette var mulig fordi det er fri sikt mellom mange topper med bygdeborger, især på Nord-Jæren.
Svært få bygdeborger er undersøkte av arkeologer. Derfor er det vanskelig å datere dem. Men en regner med at de fleste ble bygd i folkevandringstiden (350-550 e.Kr.), fordi mye tyder på at det var en urolig tid. Blant annet tror en at mange gårder ble lagt øde på 500-tallet, som følge av krig og uro.