
Naustet på Sør-Sunde,
Stavanger, ca. 300-1100 e.Kr.
Naustet er ca. 20 m langt og vel 7 m bredt i ytre mål. Veggene er
sterkt sammenraste og dekker hele det indre av tufta. En mindre arkeologisk
undersøkelse ble foretatt i 1970-årene. Det ble gravd en prøvesjakt
på tvers av tuften, men uten at det ble gjort funn som kunne datere
den nærmere.
|
l Norge er det
registrert ca. 250 båtnaust fra forhistorisk tid og mellomalder.
Av de i alt 50 av disse som er funnet i Rogaland, ligger de fleste
på Nord-Jæren (se kartskisse). De ligger særlig
tett omkring Hafrsfjord hvor det finnes vel 20 naust. Dessuten er
flere fjernet i våre dager. |
|
Naustanlegget
Til naustanlegget hører restene etter selve båthuset. Dessuten
båtopptrekket av steinheller, trelunner eller sand og jord, som utgjorde
glideflata ned til et flatt, ryddet område kalt båtstøa.
Naustene viser seg i dag som lave, sammenraste steinvoller eller steinmurer
med åpningen vendt mot sjøen. Veggene kan ha vært svakt
krummet. De har vært bygget av stein og har båret taket. På
innsiden har det vært en vegg av tre. Den har vært satt sammen
av stående bord som har vært gravd ned i bakken eller falset
i en stokk som har ligget på/i jorden.
Funna
Funna tyder på at naustene har vært benyttet på andre
måter enn bare til oppbevaring av båten. Det er funnet tildels
store mengder keramikkskår, rester etter tre- og barkkar, skår
fra kleberkar og tallrike jerngjenstander som fiskekroker, kniver, spikre,
nagler og jernslagg. Det siste tyder på at naustene også i enkelte
tilfeller har vært brukt som smier. Mer sjelden er det funnet prydsaker
som ravsmykker og glassperler. Ildsteder og brente ben viser også
at det har foregått matlaging i naustene.

Søkke av fyllitt og kar av kleberstein) ble funnet ved undersøkelse av nausttufta i Københavnerbukta på Nord-Sunde. Denne ble datert til vikingtid.