Bygdeborger er kjent fra hele Sør-Norge og så langt nordover som til Harstad i Troms, i alt ca. 300 borganlegg. Lignende forsvarsverk er også kjent i nabolandene våre.
Felles for bygdeborgene er at de ligger på steder som fra naturens side er vanskelig tilgjengelig. Slik blir de lettere å forsvare. Noen ligger ved ferdselsveier, andre på holmer eller øyer i vatn. Der de naturlige hindringene ikke var gode nok for å stenge for inntrengere, ble det bygd opp murer eller forsvarsvoller. Disse hjelper oss i dag til å finne igjen bygdeborgene.

Forsvarsanlegg
Alle er enige om at disse fornminnene er forsvarsanlegg brukt i urolige tider. Vi kan kanskje tenke oss at de har vært tilfluktssteder for store gårder og grender. Her kunne dyr og mennesker samles når faren truet. En annen tolkning er at militære holdt til her og at høydene tjente som utkikksposter der en brente varder.
Bare ganske få av bygdeborgene i Norge er undersøkte av arkeologer. Vi er derfor på usikker grunn når vi skal si noe om hvor gamle de er, men trolig er de fleste fra folkevandringstid, 350 - 600 e.Kr.f.

Bygdeborger i Rogaland
Rogaland er det fylket som har flest bygdeborger. Foreløpig er det registrert over 50. Kartet viser lokalisering i Rogaland. De fleste bygdeborgene ligger i ytre Ryfylke, på Ryfylkeøyene, på Nord-Jæren og i Dalane. At de mangler på Flat-Jæren har kanskje sin naturlige forklaring. Her fantes det få steder som egnet seg for denne typen forsvarsanlegg.
Ingen av bygdeborgene i Rogaland er grundig undersøkt. Derfor har vi ikke funn som kan si noe eksakt om alderen. Det er likevel trolig at de fleste er fra folkevandringstid.

Oppgangstid
Ute i Europa var dette en urolig tid. Romerriket sto for fall. Store folkegrupper var på vandring og fant seg nytt land. Kanskje skapte dette uro helt opp til oss. Folkevandringstida var ei ekspansjonstid nettopp i Rogaland. Mange utkantgårder ble tatt i bruk. Dette tyder på at det har vært trangt om plassen. Rike grav- og skattefunn viser også at det var en rik tid. Gullfunna er tallrike. Av utbredelseskartet kan vi se at bygdeborgene på Nord-Jæren var samlet rundt viktige innfartsårer til Sør-Rogaland nordfra. Hafrsfjord, Gandsfjord og Høgsfjord strekker seg sørover og deler landet i halvøyer. Borgene lå ved innseilingen eller ved bunnen av fjordene, på nes og eid der utsynet var vidt. Mellom mange av toppene der det ligger bygdeborger, er det fri sikt. Ved hjelp av varslingssystem kunne en holde kontakt.