Grøderøysa er den største langhaugen i Rogaland. Den ble beskrevet og oppmålt av konservator Thor Helliesen i 1898 og var da 38,5 m lang, 9 m bred og 2,5 m høy, Det var spor etter gravinger flere steder. l midten kunne en se fire store heller som Helliesen mente var dekkheller over en grav.

Restaurering
I 1937 restaurerte Rogalands Kredsforening for Naturfredning i Norge denne røysa. Det ser ut til at de også restaurerte gravkammeret. Fra vest fører det en smal gang inn til et hulrom midt i røysa. Naturfredningsforeningen gjorde også røysa lengre. Den er nå 46 m lang, 13 m bred og 2,2 m høy.

Hva betyr navnet?
Folk på Vistnes fortalte at det var kong Grøde som var gravlagt i denne røysa. Det er vanlig å knytte sagnkongers navn til slike store gravminner. Som oftest har navnet en naturlig forklaring. Førsteleddet i navnet Grøderøysa er det gammelnorske ordet "grjot" som betyr stein. Det er meget betegnende for røysa som består av bare rullestein. Ordet "grjot" finner vi også igjen i gryte som i vikingtiden ofte var laget av kleberstein.

Hvor gammel er røysa?
Grøderøysa er aldri vitenskapelig undersøkt. Det kjennes heller ikke funn fra den. Dateringen er derfor usikker, men det er naturlig å sammenligne den med enkelte store langhauger som vi kjenner fra strandgravfeltene lenger sør på Jæren. Et eksempel er de såkalte Risedøsene på Reve i Klepp. En av dem var 25 m lang og 6,5 m høy. Det er derfor sannsynlig at også Grøderøysa er bygget for flere begravelser i denne perioden.
Det beste eksemplet på et slikt strandgravfelt har en på Hå gamle prestegård der flertallet av begravelsene er fra folkevandringstid (ca. 400-600 e.Kr.).