Jernaldergarden

Gårdsanlegg fra folkevandringstiden (ca. 350 - 550 e.Kr.)
Jernaldergarden på Ullandhaug er, som den eneste i sitt slag i Norge, gjenreist på restene etter en bondegård fra folkevandringstiden (ca. 350 - 550 e.Kr.).

Gården ble undersøkt
Gården brant ned og ble forlatt en gang midt på 500-tallet e.Kr. Den lå øde i over 1500 år til den ble vitenskapelig undersøkt i 1967 og 1968. Det rekonstruerte anlegget sto ferdig i 1975. Siden den tid har man arbeidet med å finne ut hvordan gården fungerte da den var bosatt.

Hva hører med til en gård fra jernalder?
Gården består av et tun med tre hus. Disse husene er nå gjenreist. Et fjerde hus har ligget ute i innmarka. Tunet er på nedsiden mot sørvest avgrenset av et steingjerde. Fra den øverste delen av det lengste huset (hus 3) løper to parallelle steingarder. Dette er geilen som leder dyra fra fjøset til utmarka. Etter ca. 50 m deler geilen seg i to steingarder som har gått i en bue rundt den ca. 50 mål store innmarka. På innmarka finner vi både rydningsrøyser og gravhauger.
På Flat-Jæren er det registrert nærmere 200 ødegårder fra folkevandringstiden. Regner vi med de sentrale gårdene der fornminnene er forsvunnet, får vi over 400 gårder fra denne perioden. De fleste har sett ut som Jernaldergarden.

Hvordan var husene bygget?
Alle husene hadde jordgolv, men var ellers bygget av tre med ytre murer av stein som beskyttelse mot væte og vind. På taket var det trolig torv. Taket ble båret av to rader stolper som sto inne i husene. To og to stolper var bundet sammen med en tverrbjelke slik at de dannet en grind. Grindbygde hus har vært i bruk i Rogaland helt opp til våre dager.

Hva ble husene brukt til?
Inne i husene ble det funnet ildsteder, spor etter skillevegger, matrester og gjenstander som beboerne hadde mistet. På grunnlag av dette kan vi finne ut hvordan husene ble brukt.
Det nordvestre huset (HUS 1) har vært delt opp i minst to rom. Det øverste rommet kan ha vært et sauefjøs eller et lagerrom. I det nederste rommet ble det funnet rester etter matlaging.
Det minste huset (HUS 2) har vært et vanlig bolighus der det ble laget mat, arbeidet med småhåndverk og kanskje reparert redskaper. Dette kan ha vært et hus for en egen gruppe på gården, f.eks. ungfolket eller de gamle.
Det lengste huset (HUS 3) har hatt fjøs i den øverste delen (rom I). Resten av huset ser ut til å ha vært delt inn i flere rom. Rommet nærmest fjøset (rom II) har hovedsakelig vært brukt til matlaging og var kanskje kjøkken og bryggerhus. Det neste rommet har også vært brukt til matlaging, men man har dessuten arbeidet med tekstiler, rnetallarbeid og annet håndverk. Dette har trolig vært det viktigste rommet på gården. Det nederste rommet i hus 3 har trolig vært brukt som lagerrom. På den sørlige kortveggen fantes et tilbygg som kan ha vært redskapsskjul eller vedbod. Dette skulle tilsvare skuten vi finner på husene på Jæren i senere tid.

Hva ble dyrket?
På innmarka ble det dyrket bygg, havre og trolig nepe. I tillegg brukte man viltvoksende planter i kosten som for eksempel hønsegras (Polygonum persicaria), vindelslirekne (Polygonum convolvolus), meldestokk (Chenopodium album) og vassarve (Stellaria media). Lin ble også dyrket på denne tiden, trolig både på grunn av de næringsrike frøene og som råmateriale til framstilling av tekstiler.

Hvilke dyr hadde man i eldre jernalder?
Vi vet ikke hvilke dyr som fantes på Ullandhaug da det ikke er funnet beinrester på gården. Men vi vet at følgende dyr var kjent på den tiden:
Storferasen var mindre enn den vi har i dag. Det fantes både en rød-hvit og en grå rase.
Sauene lignet spelsau, en liten rase med lang og glatthåret ull.
Hestene var lik islandsponniene; små og med et eget ganglag (tølting).
Grisene var av villsvintypen, svarte, stribustete og med store huggtenner. Disse kunne være farlige.
Hønsene var små og spraglete.
Hundene var hovedsakelig av to raser; en elghundtype og en fuglehundliknende rase. Kanskje var dette gårdsbikkja og jaktbikkja?
Om man hadde katt, gjess eller ender for ca. 1500 år siden, vet vi ikke.

Andre ressurser
For 1500 år siden hadde Jæren omtrent like lite skog som i dag. Folk på Ullandhaug måtte derfor dra langt for å hente tømmer eller drive jakt. Da lå sjøen nærmere, med Hafrsfjord som nærmeste havn. Fiskesøkker funnet i golvet på Jernaldergarden forteller at fisk må ha vært en ressurs.

Arbeidet på gården
Jorda ble dyrket ved hjelp av ard, spade, greip, hakke og harv. Arden er en spinkel og lett plogtype som bare lager furer i jorda. Grøden ble høstet ved hjelp av sigd, ljå, lauvkniv, greip og rive. Ingen av disse redskapene har endret seg særlig siden forhistorisk tid. Til arbeidet på gården hørte også framstilling av leirkar, tekstiler, redskaper av tre og jern, bronsesmykker, og steinarbeid som f.eks. kvernsteinproduksjon.

Menneskene
Menneskene på den tiden så ut som oss. De hadde omtrent samme gjennomsnittshøyde, og det betyr at kostholdet var riktig sammensatt. De led imidlertid ofte av leddgikt og slitasjesykdommer. Farlige, smittsomme sykdommer som tuberkulose og byllepest (svartedauen) herjet nok like ille som i senere perioder. Barnedødeligheten og gjennomsnittlig levealder ser ut til å ha vært omtrent den samme som for 150 år siden. Få mennesker ble mer enn 60 år.
På Ullandhaug regner vi med at det har bodd 10 - 12 mennesker. Hvis dette var gjennomsnittet for gårdene i jernalderen, får vi en befolkningsmengde på Flat-Jæren på 3 - 4000 mennesker. Dette svarer til folketallet på 1700-tallet. De gikk kledd i klær vevd av ull, Iin, nesletøy eller hampetøy. Garnet var som oftest farget med planter før det ble vevd. Tekstilhåndverket var høyt utviklet. Over de vevde klærne bar de ofte slag eller kapper av ulltøy, lær eller pels. På føttene hadde de myke sko. En del mennesker gikk også barbeint.

En lang, lang historie
Marka på Ullandhaug har også vært brukt i andre tider. Funn av flint under Svinasteinen forteller at stedet har vært brukt som oppholdssted i steinalderen. Mer vet vi ikke, da boplasslaget ennå ikke er undersøkt. På toppen av Limahaugen ligger en gravrøys som trolig ble bygget i eldre bronsealder (ca. 1500 - 1000 f.Kr.). I dag er gravrøysa ødelagt av en kanonstilling fra siste krig. Gravrøysa tyder på at området også ble utnyttet av bronsealderbøndene.
På området finnes til sammen 20 røyser. Mange av disse kan være gravminner. I restene etter hus 1 var det bygget to gravhauger fra vikingtiden (800 - 1050 e.Kr.). De er nå restaurert og plassert på en knaus vest for hus 1. Andre gravhauger finnes sør for tunet, nord for hus 1 og i tuft 4.
Ullandhaug er også nevnt i skriftlige kilder fra middelalder. Gården har altså en lang historie fra steinalderen til nyere tid.

Gården brenner
På midten av 500-tallet brant gården ned og ble forlatt. Årsaken kan vi bare gjette oss til. En spydspiss som ble funnet ved en av dørene til hus 1 antyder krigstilstander. Menneskene kan ha blitt drept før husene ble satt i brann.
En annen årsak kan være at menneskene på Ullandhaug omkom i en epidemi. Byllepest herjet i Europa på denne tiden. Gården kan ha blitt brent i et forsøk på å drepe smitten.

Jernaldergarden i dag
Hvordan levde menneskene for ca. 1500 år siden? Det vet vi fremdeles lite om. Jernaldergarden skal hjelpe oss å finne svar på spørsmålene våre. Anlegget er et eksperiment, en modell av en gård fra jernalderen i full størrelse. Eksperimenteringen vil fortsette også i fremtiden. Kunnskap som vinnes, vil bli formidlet direkte til Jernaldergardens publikum. Jernaldergarden vil derfor ikke alltid være den samme, så velkommen igjen også en annen gang!

Se også Jernaldergardens hjemmeside