Gravhaug fra bronsealder og jernalder. Ca. 1500 f.Kr. - 800 e.Kr.

Gravhaugen
Det er gravhaugen som har gitt gården og senere bydelen sitt navn. Den er lagt på det høyeste punkt på denne delen av halvøya, 47 moh. Haugen er ikke undersøkt av fagfolk, så det er lite vi vet om hvordan den er bygd, hvor mange graver som er i den og hvor gamle disse er. Kanskje ble haugen bygd opp allerede i bronsealder (1500 - 500 f.Kr.)?
l forrige århundre ble det funnet noen få gjenstander i haugen.

Bronsespennen En del av en draktspenne av bronse må ha ligget i en grav fra yngre jernalder - ca 800 e.Kr. Spennen har vært forgylt og har hatt en "knapp" oppe på bøylen. Den kalles en ryggknapp-spenne og ble brukt av menn til å feste kappen ved skulderen. Dette eksemplaret av en slik spenne er meget stort, nesten 30 cm langt. Spennen har svært fine ornamenter i tidlig Osebergstil - en stil som har fått navn etter noen av utskjæringene fra Osebergskipet. Den viser lange båndformede dyr med overdrevne store lemmer og kroppen oppspaltet i løkker. Dyrene slynger seg om hverandre og rundt sin egen kropp i rytmiske mønstre (ofte i 8-tall). Denne dyrestilen var vanlig i hele Skandinavia på 700-tallet og i begynnelsen av 800-tallet e. Kr.

Beltestein
En "beltestein" av kvarts må ha tilhørt en noe eldre grav fra folkevandringstid - ca 400-600 e.Kr. Beltesteinen ble brukt til å slå ild med.

Lysthus
l 1860-årene bygde eieren av Vestre Storhaug gård, Søren Berner, et åttekantet lysthus på toppen av haugen. Storhaug allé førte opp til lysthuset. Lysthuset ble revet før 2. verdenskrig. Under krigen hadde tyskerne luftvernskyts i haugen.