Gravrøys på Lauvik

Trolig fra eldre bronsealder, 3500-3000 år før nå

Hva ser vi i dag?
Gravrøysa er ca. 12 m i tverrmål, 1,5 m høy og bygget av store strandstein. Mot sør og vest (innover mot land), er en kjede av store steiner lagt i en jevn bue langs røysas kant. Dette kalles en fotkjede. Mot nordøst er kanten mer ujevn. Midt i røysa ses restene etter en skytestilling fra den andre verdenskrig.

Hva vet vi om gravrøysa?
Gravrøysa er ikke undersøkt. l slike røyser er den døde vanligvis begravd i midten i en mannslang steinkiste. Alle spor etter liket vil nok være forsvunnet.
Flere andre steder langs Høgsfjordens strender, som f.eks. under Uburen i Forsand, ligger det tilsvarende gravrøyser. l enkelte røyser er det funnet gjenstander fra eldre bronsealder. l en røys på Berge i Forsand er det funnet halvdelen av et gullarmbånd fra denne tiden.

Hvorfor ble gravrøysene bygd?
Selv om havet stod nesten 10 m høyere i den tiden, har røysa ligget høyt og fritt. Begravelsesplassen kunne lett ses fra fjorden som var den viktigste ferdselsåren i eldre tider. l følge overleverte tradisjoner fra det hedenske samfunn har røysa blitt lagt slik, enten for at den døde skulle ha utsikt over sitt bosetningsområde og ferdselen på fjorden, eller for at de som ferdes på sjøen skulle se gravanlegget og minnes den døde. Enkelte mener at røysene også markerer grensene mellom bosetningsområder.