Helleristninger fra bronsealder (1800 – 500 f.Kr.)
Helleristningene ble først oppdaget i 1923 av H. Arstad. De ble beskrevet og avtegnet av Jan Petersen i 1923 og av Eva og Per Fett i 1933 og 1937. På samme knausen finnes tre grupper med ristninger. De har en noe uvanlig form.
Gruppe 1 har avbildet fem båter, skålgroper og trolig en fotsåle. Figurene er hugget inn i fjellet og strekene er uvanlig tydelige.
Gruppe 2 og gruppe 3 består bare av skålgroper. Gropene skiller seg sterkt ut fra andre i Rogaland, bortsett fra dem på den nærliggende gården Hanaborg. De er usedvanlig vide (10 -12 cm) i forhold til dybden og jevnt avrundet. De er blitt hugget inn i fjellet. Ristningene er malt opp i vår tid, men var sannsynligvis malt også den gang de var i bruk.

Tolkningen av ristningene kan være vanskelig fordi vi kjenner lite til bakgrunnen.
- Skålgroper blir tolket som offergroper.
- Båten har betydd mye for menneskene i bronsealder. Enkelte ganger er soltegn plassert i båten. Blant annet derfor ser vi båten som tegn for kraften som driver sola over himmelen, som skaper dag og natt, årstid og grøde.

Alle båtene er tegnet med forskjellig skrog. Kanskje har de blitt hugget til forskjellige tider eller av ulike kunstnere. De loddrette strekene på relingen må være mannskapet. På båt 2 kan to av mannskapsstrekene være sammenbundet. Skal dette forestille to mennesker i omfavnelse?

Hovedfiguren på båt 3 står omtrent midt i båten. Blåser vedkommende på lur?
To lurer av bronse fra denne tiden er funnet i en myr på Revheim i Stavanger rett nedenfor helleristningene på Fluberget. Lurene må ha vært brukt i den religiøse kulten og senere ofret i myra.

På båt 4 står hovedpersonen akterut nær rorpinnen. Armene er utstrakte i en tilbedende gest. Skal dette forestille en høvding eller en prest?

På båt 3 og 4 finnes en person som er større enn de andre. Disse personene må ha hatt en viktigere posisjon i samfunnet enn resten av mannskapet. Kanskje er dette et "brudepar" symbol for fruktbarhet? På Vestlandet har man opptil våre dager hatt symbolske giftemål ved midtsommerstid for å fremme fruktbarheten i bygda.

I stevnen på båt 5 finnes en slangeliknende figur. Slangen ser ut til å ha vært et hellig dyr på denne tiden, og var attributt eller symbol for en av gudene.

Figur 7 ser ut til å være et bilde av en fotsåle. Figuren er nå en del forvitret på midten. Det er vanlig at man i stedet for å avbilde guddommen markerer sporene etter denne. Fotsålene viser at guden har vært der.

Figurene her på Bø er spesielle, men paralleller finner vi på Sør-Sunde (Aubeberget), Tasta i Stavanger og Ølberg i Sola.
Figurene har ikke bare hatt en symbolsk betydning. De har også hatt grunnlag i ting som var kjent på den tiden. Funn av båter viser at de var av en lav kanotype som ble rodd eller padlet.

Dyrehodene i stevnen kan ha blitt brukt for å skremme vekk onde makter. Båtene kan ha vært dekorert på sidene som figur 4 viser.

Samfunnet
Samfunnet i bronsealder var et typisk jordbrukssamfunn med februk og dyrking av bl.a. hvete og bygg. Rogaland har trolig vært delt inn i flere områder som har vært styrt som høvdingedømmer. Høvdingen hadde også en viktig funksjon innen religionen. Området med helleristninger kan ha vært viktig for ett høvdingedømme. Tilsvarende forhold finner vi også lengre sør i Europa. Rogalendingene ser ut til å ha hatt spesielt nær kontakt med Jylland i Danmark.