
Kva ser vi her?
Dysjane (nr. 4 på kartet) er eit av i alt fem ringforma tunanlegg på
Jæren.
Det består av 16 hustufter og to gravhaugar. Hustuftene ligg i to halvsirklar
rundt ein oval plass med ein open gavlvegg inn mot plassen. Midt i tunet finst
ein haug, kanskje ein gravhaug. Tunet er stengt i aust av eit steingjerde,
og i nordaust ligg ein låg stjerneforma gravhaug. Ein markert inngang
opnar mot vest. Anlegget blei delvis undersøkt av Nicolaysen i 1869
og Bendixen i 1879. l tuftene blei det funne smykke av sølv, jernbitar
og leirkarskår. Utanfor anlegget i sørvest ligg 6 gravhaugar.
Husa
Hustuftene er 12 - 20 m lange, 6 - 10 m breie og 0,5 - 1,25 m høge.
Det finst ingen opplysningar om huskonstruksjonane fordi utgravarane trudde
del undersøkte gravhaugar. Men utgravinga av eit tilsvarande tunanlegg;
Klauhaugane på Auda-Motland i Nærbø, avdekka fleire byggetrinn
oppå kvarandre. Dei eldste husa var bygd av tre, medan dei yngste hadde
ytre murar av stein med trevegger innanfor. Berre gavlveggen der døropninga
var, mangla steinmur. Kvart hus inneheldt eit rom med ein eller to eldstader
midt på golvet. Taket blei halde oppe av parvis stilte stolpar.
Gravene
Ein av dei to haugane i Dysjane-anlegget er arkeologisk undersøkt.
I den stjerneforma haugen fann Nicolaysen eit kollag, som kan vera restar
av ei grav. Det er mindre sannsynleg at rundaugen midt på tunet er eit
gravminne, fordi ein tilsvarande undersøkt haug på Klauhaugane
inneheldt store mengder keramikk. Keramikkskåra er tolka som restar
etter ofringar og rituelle måltid. Dei 6 haugane utanfor tunanlegget
inneheld truleg graver. Det var kanskje her folka på Dysjane gravla
sine døde.
![]() |
![]() |
Når var tunanlegget
busett?
Leirkarskår frå undersøkingane på Dysjane er datert
til eldre romartid ( Kr.f. - 200 e.Kr.), medan funn frå Klauhaugane
tyder på ein busetnadsperiode frå Kristi fødsel til år
400 etter Kristus. Dysjane-anlegget var truleg også i bruk så
lenge.
Tunanlegga sin funksjon
Ulike teoriar er sette fram om kva dei ringforma tunanlegga blei brukte til;
landsbyar med folk som dreiv jord- og februk, samlingsstad for ting og religiøse
handlingar og militær forlegning.
Tunanlegga i Rogaland kan ha fungert som landsbyar der det budde folk som
levde av jord- og februk. Likevel har truleg forsvarsomsyn lege bak måten
ein plasserte husa på. Kanskje stod den lokale høvdingen bak
byggjinga av slike anlegg, som i ufredstider kunne husa våpenføre
menn? Dysjane ligg midt i maktsenteret på Jæren i eldre jernalder,
nær ein gammal tingstad. Derfor var truleg andre funksjonar i tillegg
til vanleg jordbruksverksemd, knytta til tunanlegget her.
Dysjane, Klepp